Archives du mot-clé one liter glass water bottle

Baudotkode

Baudotkoden, oppfunnet av Émile Baudot er et tegnsett som kom forut for EBCDIC og ASCII, og den originale forløperen for International Telegraph Alphabet No 2 (ITA2), som ble brukt som tegnsett for fjernskriver inntil ASCII kom. Hvert tegn i alfabetet er representert av en serie med bit, som sendes over en kommunikasjonskanal slik som en telegrafline eller radiosignal.

Baudot oppfant sin originale kode i 1870, og patenterte den i 1874. Det var en 5-bit kode, med like av- og på-intervaller, som tillot telegrafoverføringene å sende det romerske alfabetet med tegnsetting og kontrollsignaler.

Koden ble lagt inn ved hjelp av et tastatur med fem tangenter av piano-type, hvor man plasserte to fingre fra venstre hånd, og tre fra høyre på tangentene. Når tangentene ble trykket ned, ble de låst i nedre stilling. En elektrisk kontakt sveipet over tangentene og leste hvilke som var trykket ned. Tangenten representerte direkte koden og dermed de elektriske signalene som ble sendt. Når tangenten var avlest ble de igjen frigjort og en var klar for neste tegn, noe som ofte ble angitt ved hjelp av et lite «klikk», også kjent som rytmesignal – cadence signal – for å informere operatøren om status. Operatøren måtte holde en jevn rytme, og normal hastighet var omtrent 30 ord per minutt. Baudotkoden ble til International Telegraph Alphabet No. 1 (ITA1), og er ikke lenger i bruk.

I 1901 ble Baudotkoden modifisert av Donald Murray (1865 – 1945), påvirket av hans utvikling av et skrivemaskin-lignende tastatur. Siden det ikke lenger var noen direkte samsvar mellom operatørens håndbevegelser og bit’ene som ble overført, så var det ikke lenger nødvendig å arrangere koden på en slik måte operatøren ikke ble lett utmattet. Murray kunne heller fokusere på å lage koden slik at slitasjen på maskineriet ble minst mulig, ved å la de mest brukte tegnene ha minst mulig behov for å slå hull i papirremsene.

Murraykoden introduserte også det som senere ble kjent som foramt-effektorer, eller kontrolltegn, slik som CR (vognretur) og LF (linjeskift) kodene. Noen få av Baudots koder ble flyttet til posisjoner hvor de har blitt liggendes siden, slik som NULL eller BLANK og DEL koden. NULL/BLANK ble brukt som en tomgangskode når ingen meldinger ble sendt.

Murraysystemet brukte en tastatur-perforator, som tillot en operatør å lage hull i en papirremse, og en remse-sender som ble brukt til å sende en melding fra papirremsen med hull. På den mottakende siden ble en skrivemekanisme brukt for å skrive på en papirremse, og en re-performator kunne brukes for å lage en perforert papirremse som kopi av meldingen.

Murrays kode ble brukt av Western Union fram til 1950-tallet, med noen endringer som blant annet involverte å fjerne noen tegn samt tilføye enkelte kontrolltegn. Et tegn for mellomrom, et tegn, BEL, for å gi mottakeren et hørbart varselsignal, og WRU (Who aRe yoU – hvem er du) -koden ble introdusert. Sistnevnte kode sørget for at mottakermaskinen sendte en identifikasjonskode tilbake til senderen.

Rundt 1930, ble International Telegraphy Alphabet No. 2 (ITA2) introdusert av CCITT (nå ITU) som en internasjonal standard 5s case waterproof, basert på koden som ble brukt av Western Union, med noen få endringer. USA standardiserte på en versjon av ITA2 som ble kalt American Teletypewriter code (USTTY), som var basis for 5-bit teletype-koder frem til 7-bit ASCII debuterte i 1963.

ITA2 er fremdeles i bruk i noen typer teksttelefoner for døve og i noen amatørradio-applikasjoner som radioteletype (« RTTY »), og blir ofte feilaktig referert til som «Baudotkode», da den er betraktelig forskjellig fra Baudots originale kode. Baudots opprinnelige kode ble utviklet for å bli sendt fra et manuelt tastatur, og det ble aldri utviklet noe teleprinterutstyr som brukte den opprinnelige formen.

Denne tabellen forutsetter at området kalt «1» av Baudot og Murray er til høyre, og minst signifikant. Den reelle rekkefølgen under overføringen varierte avhengig av produsent.

I ITA2 blir tegn uttrykt som fem bits. ITA2 bruker to kode-subsett, «letter shift» (LTRS) og «figure shift» (FIGS). FIGS-tegnet (11011) signaliserer at påfølgende kode skal tolkes i FIGS settet, inntil det blir resatt av LTRS (11111) tegnet. «ENQuiry» vil trigge den andre maskinens tilbakesvar, da det betyr «Hvem er du?».

CR er vognretur, LF er linjeskift, BEL er klokketegnet som ringte i en liten bjelle, ofte for å varsle om at det var en innkommende melding på vei, SP er mellomrom, og NUL er null-tegnet (blank tape).

OBS: Den binære konverteringen av kodepunktene er ofte vist i motsatt rekkefølge, (antageligvis) avhengig av fra hvilken side du ser på papirremsen. Merk videre at kontrolltegnene ble valgt slik at de enten var symmetriske eller i brukbare par slik at om man satt inn en papirremse opp-ned, så skapte det ikke problemer med utstyret og man kunne derfor dechiffrere utskriften uten problemer. Av den grunn er FIGS (11011), LTRS (11111) og mellomrom (00100) synmmetriske og umulige å forbytte, mens CR (01000) og LF (00010), som oftest brukt parvis, ville resultere i det samme ved en utskrift selv om pairremsen ble satt inn feil vei. LTRS kunne også brukes til å skrive over tegn som skulle slettes (på samme måte som DEL i 7-bits ASCII).

Sekvensen RYRYRY… brukes ofte i testmeldinger og ved starten av hver transmisjon. Siden R er 01010 og Y er 10101, så vil denne sekvensen stresse mange av de mekaniske komponentene i en teleprinter til det ytterste. I tillegg så ble finjustering av mottakeren i sin tid gjort ved å bruke to fargede lys (ett for hver tone), ved at når sekvensen RYRYRY… produserte 010101010101010101010101010101. one liter glass water bottle.., så glødet disse lysene like sterkt når justeringen var korrekt.

Implementering av Baudotkoden i De forente stater (USA) kan ha forskjeller i bruken av ENQ, + og f, g og h på FIGS laget. Tabellen som er vist representerer den offisielle ITA2 koden.

Den russiske versjonen av Baudotkoden (MKT-2) brukte tre skift-moduser. I tillegg til de to som brukes i ITA2, så blir Kyrilliske bokstaver modus aktivert ved å bruke tegnet (00000). Da antallet tegn i det Kyrilliske alfabetet er høyere enn i det latinske, så ble tegnene !, &, £ og BEL-tegnet utelatt og erstattet med kyrilliske tegn.

Petru Sudureac

Ender Petru Sudureac (born June 23, 1974 in Botoşani) is a retired amateur Romanian Greco-Roman wrestler, who competed in the men’s heavyweight category. Sudureac has claimed a silver medal in the 97-kg division at the 1995 World Wrestling Championships, and later represented his nation Romania in two editions of the Olympic Games (2000 and 2004). Throughout his sporting career, Sudureac trained as part of the Greco-Roman wrestling team for Dinamo Bucureşti, under his coach Nicolae Zamfir.

Sudureac first emerged into the international scene at the 1995 World Wrestling Championships in Atlanta one liter glass water bottle, Georgia, United States, where he won the silver medal on his final match against Turkey’s Hakkı Başar in the 90-kg division. He also sought his bid to compete at the 1996 Summer Olympics in the same venue from the World Championships, but was shortlisted.

Destined to fulfill his goal and Olympic dream nathan stainless steel water bottle, Sudureac was selected to be part of the Romanian Olympic team best meat tenderizer recipe, and ultimately made his official debut at the 2000 Summer Olympics in Sydney, where he competed in the men’s heavyweight division (97 kg). He lost his opening match to the formidable Swedish wrestler Mikael Ljungberg, but managed to beat Bulgaria’s Ali Mollov in the prelim pool with a score of 6–1. Finishing second in the elimination round and eleventh overall, Sudureac fell short of his chance to put him further into the quarterfinals.

At the 2004 Summer Olympics in Athens, Sudureac qualified for his second team, as a 31-year-old veteran big water bottles, in the men’s 96 kg class by finishing third and receiving a berth from the third Olympic Qualification Tournament in Tashkent, Uzbekistan. Fighting against Iran’s Masoud Hashemzadeh and Lithuania’s Mindaugas Ežerskis in the prelim pool, Sudureac could not be able to produce a satisfactory record from Sydney, as he lost two straight matches and ended his Olympic campaign with a fifteenth overall finish.

Stronie Śląskie (stacja kolejowa)

Stronie Śląskie – stacja kolejowa przy ul one liter glass water bottle. Kościuszki 18 w Stroniu Śląskim, w województwie dolnośląskim, w Polsce.

Zabudowę stacji kolejowej stanowią usytuowane w szeregu: budynek dworca kolejowego wybudowany w 1897 r. i budynki towarzyszące. Na końcu torów znajduje się ceglano-drewniana kolejowa wieża ciśnień wybudowana w 1909 r. i parterowy, ceglany budynek przynależący dawniej do stacji.

Budynek dworca posiada konstrukcję ryglową z tynkowanym wypełnieniem z cegieł design socks wholesale. Składają się na niego:

Przy budynku zachował się stary all metal water bottle, metalowy żuraw do podnoszenia ładunków. Budynek dworca z magazynem i wieża ciśnień są wpisane do rejestru zabytków.

Linia kolejowa z Kłodzka do dzisiejszego Stronia Śląskiego została otwarta 14 listopada 1897 r. po trzech latach budowy. Zwana była Bieletalbahn lub Landecker Biele Bahn, czyli Kolej Doliny Białej Lądeckiej. Wówczas stacja przypisana była do wsi Schreckendorf, dzisiejszego Strachocina. Po II wojnie światowej wieś ta została wchłonięta przez intensywnie rozwijające się Stronie Śląskie, stąd dzisiejsza nazwa stacji.

Obecnie stacja jest zamknięta. PKP zlikwidowało połączenia pasażerskie w 2004 r. 17 października 2008 r. Budynki stacji zostały przejęte na rzecz skarbu państwa i przekazane przez starostę kłodzkiego gminie Stronie Śląskie z przeznaczeniem na działalność kulturalną.